Etter å ha sett den meget omtalte “dokumentarfilmen” av NBC The Wanted om Mulla Krekar må jeg bare slenge ut noen ytringer… For dette var virkelig pinlig. Ikke nødvendigvis bare pinlig i forhold til Norge og “vår” politikk rundt saken, men pinlig i forhold til noe som skal være dokumentarisk.

Hele episoden er satt sammen som en middels spion-thriller i en ultratypisk amerikansk stil, med spenningsmusikk så det holder, kule tekstfonter med mer eller mindre nyttig info, heftig kameraføring og en klipperytme og stil som er pinlig lik nyere actionfilmer. Det amerikanske ”journalist-teamet” er en gjeng eks-militære tøffinger, alle med kuule solbriller og en filmaktig “badass-holdning”.

De er kommet for å kreve rettferd og for å gjøre opp med den farlige terroristen Mulla Krekar. I god spionånd lusker de rundt i buskene i Oslo på søken etter Krekar, de overvåker området hvor Krekar bor, setter opp skjulte kameraer og driver spaning i biler med sotede vinduer mens spenningsmusikken hyper opp stemningen. I stedet for å ringe på døren og be om et intervju sitter de i timevis og svetter i spaningskjøretøyene sine, mens de lirer av seg amerikanske actionfilm-fraser og dårlige anekdoter. Joda, etter hvert ber de faktisk om et intervju med Krekar og får det, men ikke før “filmen” går mot slutten og ikke før de har hatt det obligatoriske møtet på ett av Oslos høye tak hvor kamera kjører rundt de solbrille-kuule amerikanerne. Dette er en produksjon Tony Scott verdig, og assosiasjonene går ufrivillig mot filmer som Spy Game (2001) Enemy of the State (1998), og jeg kan ikke annet enn å smile overbærende.

Som norske representanter for det amerikanske synet på saken har de selvfølgelig valgt FRP, men ikke bare Siv Jensen, for å få flere til snakke deres eget syn fikk de også med seg Carl I. Hagen. Og i den forbindelsen får vi en virkelig pinlig sekvens hvor Siv jensen og Carl I. Hagen takker og bukker - nesten tårevått - det amerikanske TV-teamet for den strålende jobben de har gjort for Norge og verden forøvrig. Som om et papir, overlevert fra en amerikansk “filmkarakter”, skulle være et gyldig dokument for om en person vil få dødsstraff eller ikke.

Er dette en ny type dokumentarfilm, er det dette som vil bli fremtiden for dokumentarisk TV-produksjon og journalistikk? Krekar eller ikke Krekar, det skal ikke jeg mene noe om her, men som et journalistisk dokument er denne produksjonen naiv, flau og en virkelig tragisk ultra-amerikansk affære – eller bare veldig komisk, alt ettersom.

Uansett anbefales det å ta en titt når TV2 viser denne “greia” torsdag 23. Juli 2009 klokken 21.45

Les mer her:

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2822863.ece
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2823042.ece
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2823140.ece
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2823296.ece
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2824049.ece
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=568463
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/irak/artikkel.php?artid=563726
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/krigen-mot-terror/artikkel.php?artid=564033
http://www.dagbladet.no/2009/07/13/kultur/nbc/mulla_krekar/tv_og_medier/7181895/
http://www.dagbladet.no/2009/07/17/nyheter/innenriks/mulla_krekar/irak/nbc/7248173/
http://www.dagbladet.no/2009/07/21/kultur/tv_og_medier/mullah_krekar/7293369/

Selvfølgelig kan man ikke vente at en norsk Gordon Ramsay skal dukke opp, for slike personligheter er svært sjeldne. Og selvfølgelig bør man ikke forvente en renspikket kopi/remake av Kitchen Nightmares, men man må kunne forvente at Hellstrøm rydder opp skal engasjere TV-seeren. Hellstrøm rydder opp har tilsvarende kule introtitler med tøffe lydeffekter, hurtig klipping og stiliserte bilder, men fortsettelsen blir en stor skuffelse og en skarp kontrast til dette.
Greit nok at nordmenn ikke tar seg selv så høytydelig, men at Hellstrøm introduseres idet han ifører seg en flanellskjorte før han liksom skal “gå til verks”, sier mye om hva som er i vente. Det er lavmelt, det er usikkert, det er stotring, det er kjedelig og det er nesten litt flaut. Replikkene, og jeg mener replikkene for det er lite eller ingenting som virker spontant her, blir lest opp av en usikker og ukomfortabel Hellstrøm. Førsteepisoden mangler engasjement på alle plan, det mangler fart og det mangler initiativ og dermed også underholdningsverdi.

Godt mulig at episoden med La Rosa Magra var den første episoden som ble spilt inn, og la oss håpe det, og at det derfor er litt usikkerhet ute og går blant både Hellstrøm og produksjonsteamet. For en sak er sikker, det kan ikke fortsette slik hvis serien skal bli en suksess. Alt nytt er interessant, men jeg tror interessen her vil dale rask om det ikke blir mer fart i sakene. Og det er litt synd ettersom konseptet er godt. Originalserien holder fortsatt mål og blir aldri kjedelig selv om vi praktisk talt ser samme episode og igjen og om igjen, bare med nye karakterer for hver gang. Og det er synd å si det, men jeg tror mye av skylden ligger i valget av en norsk Gordon Ramsay. Bare utsagnet fra Dagbladet sier vel litt om hvor feil man kan velge “Eyvind Hellstrøm (59) trodde vi spøkte da vi fortalte at folk spiser ketchup.”

Seriens suksess avhenger av en skikkelig personlighet, og det har vi ikke her.

Sorry…

Endelig skal vi få Trond-Viggo Torgersen tilbake på TV-skjermen, nå med programkonseptet Hvorfor det? på NRK.

“Konseptet er sterkt inspirert av Torgersens rolle som dr. Viggo i radioprogrammet «Karate» i 2004. Der fikk han heller ikke vite spørsmålene på forhånd, men fikk spontane utfordringer fra innsendte sms Kristopher Schau leste opp.” VG.no

Dette kan bli gøy!

Det planlegges fire programmer sendt på torsdagskvelder, med første sending på NRK1 torsdag 28. august kl 22.40

At Jerry Seinfeld er glad i penger er vel ikke noe nytt, og at han lar seg kjøpe til hva som helst er vel bare naturlig ettersom vi ikke har hørt så veldig mye fra ham siden TV-serien, Seinfeld, gikk av lufta.

Nå er han klar for Microsoft og en reklamekampanje hvor han håver inn over 50 millioner kroner. Tja… Hvorfor ikke? Samme hvor mye man hater Microsoft så stiller man vel opp for 50 millioner kroner? ;-)

Mange ble nok skuffet over OL i Kina og alt det “mistenksomme” som foregikk der, og selv om noen ble støtt av den svenske bryteren Ara Abrahamian og hans oppførsel, er Peter Stormare av samme oppfatning som undertegnede. Stormare viste dette nylig til TV-seerne av Olssons Studio.

Filmen handler om en filminnspilling og en gjeng skuespillere som uvitende havner i en ekte krig.

Tropic Thunder er ellers spekket med kjente navn som Ben Stiller, Robert Downey Jr., Jack Black, Nick Nolte, Tyra Banks, Matthew McConaughey og Tom Cruise for å nevne noen.

Her er en trailer for Tropic Thunder:

Så var Amandaprisen for 2008 over og avgjort. Et interessant trekk fra Amandajuryen var å gi prisen for Beste barne- og ungdomsfilm til Mannen som elsket Yngve. Tidligere ble jo Titanics ti liv trukket i protest mot at nettopp Mannen som elsket Yngve var nominert i denne kategorien. Kanskje et lite stikk fra Amandakomiteen til filmprodusentene ettersom Amandakomiteen ikke var så fornøyd med at det ble skapt debatt rundt deres nominasjoner, hvem vet. Men det var en flau følelse å se på en TV-sendt filmprisutdeling med bare to nominerte i en av kategoriene.

Ellers var det både glade vinnere og litt småskala-glamour som man kunne forvente, og de obligatoriske intervjuerne som er overrasket over at Ola eller Kari Filmskaper har fått så mange priser. Noe som nesten sier seg selv ettersom det er så få nominerte i hver kategori og at vi i film-Norge tydeligvis bare har en håndfull personer som er verdig disse nominasjonene år etter år, men det er en annen sak…

Showet var over på et blunk og man overså, som vanlig, de “uviktige” kategoriene i selve TV-sendingen. Normalt sett overses slike kategorier på grunn av dårlig tid, men med en standard på bare tre nominerte i hver kategori skulle det vel ikke ta all verden av tid å vise litt av folkene som jobber bak kamera og de som f.eks. driver med kortfilm, men, men…

Her er listen over nominerte og vinner for Amandaprisen 2008:

Beste norske kinofilm
«Mannen som elsket Yngve», produsent Yngve Sæther, Motlys - Vinner
«O’Horten», produsent Bent Hamer, BulBul Film
«Tatt av kvinnen», produsent Olav Øen, Monster Film

Beste regi
Bent Hamer, «O’Horten»
Stian Kristiansen, «Mannen som elsket Yngve» - Vinner
Morten Tyldum, «Varg Veum - Falne Engler»

Beste mannlige skuespiller
Aksel Hennie, «Lønsj»
Rolf Kristian Larsen, «Mannen som elsket Yngve»
Trond Espen Seim, «Varg Veum - Falne Engler» - Vinner

Beste kvinnelige skuespiller
Anni-Kristiina Juuso, «Kautokeino-opprøret» - Vinner
Maria Boch, «Sommerhuset»
Marian Saastad Ottesen, «Tatt av Kvinnen»

Beste mannlige birolle
Arthur Berning, «Mannen som elsket Yngve»
Espen Skjønberg, «O’Horten» - Vinner
Fridtjov Såheim, «Varg Veum - Falne Engler»

Beste kvinnelige birolle
Ane Dahl Torp, «Lønsj» - Vinner
Ida Elise Broch, «Mannen som elsket Yngve»
Trine Wiggen, «Varg Veum - Bitre Blomster»

Beste filmmanus
Johan Bogaeus, «Tatt av kvinnen»
Thomas Moldestad og Siw Rajendram, «Varg Veum - Falne Engler» - Vinner
Ole Giæver, «Sommerhuset»

Beste barne- og ungdomsfilm
«Mannen som elsket Yngve», regi Stian Kristiansen - Vinner
«Switch», regi Ole Martin Hafsmo
«Titanics ti liv», regi Grethe Bøe - Trukket i protest

Årets utenlandske kinofilm
«Juno»
«No Country for Old Men»
«There Will Be Blood» - Vinner

Beste foto
Philip Øgaard, «Kautokeino-opprøret» - Vinner
John Christian Rosenlund, «O’Horten»
Jon Andreas Andersen, «Varg Veum - Falne Engler»

Beste scenografi
Karl K. Juliusson, «Kautokeino-opprøret» - Vinner
Karl K. Juliusson, «O’Horten»
Jack van Domburg, «Radiopiratene»

Beste musikk
Mari Boine, Svein Schultz, Herman Rundberg, «Kautokeino-opprøret» - Vinner
John Erik Kaada, «Natural Born Star»
Bjørnar Johnsen, «Radiopiratene»

Beste klipp
Thomas Täng og Jan Olof Svarvar, «Kautokeino-opprøret»
Vidar Flataukan, «Mannen som elsket Yngve» - Vinner
Pål Gengenbach, «O’Horten»

Beste lyddesign
Per Boström, «Kautokeino-opprøret»
Petter Fladeby, «O’Horten» - Vinner
Christian Schaanning. «Radiopiratene»

Beste kortfilm
«Familien Bergs erfaringer», regi Pål Øie
«Jøje meg for en jul!», regi Mattis Folkestad
«Oh, My God!», regi Anne Sewitsky
«Varde», regi Hanne Larsen - Vinner

Beste dokumentarfilm
«A Beautiful Tragedy», regi David Kinsella
«Blod & ære», regi Håvard Bustnes - Vinner
«Lykkens grøde», regi Karoline Grindaker og Hilde Kjøs

Amandakomiteens Gullklapper
Fotograf John Christian Rosenlund

Amandakomiteens Ærespris
Regissør Knut Erik Jensen

Db.no melder at Bernie Mac (Bernard Jeffery McCullough) er død som følge av en komplisert lungebetennelse. Bernie Mac vil bli dypt savnet, spesielt i roller som bare Bernie Mac kan spille. De som kjenner skuespilleren vet hva jeg snakker om, og de som ikke kjenner til Bernie Mac og hans filmroller anbefales å sjekke ut noe av filmene hans.

Bernie Mac er kjent fra mange filmer og TV-show og her følger et lite utvalg av filmer fra hans karriere:

• Ocean’s Eleven (2001)
• Ocean’s Twelve (2004)
• Ocean’s Thirteen (2007)
• Bad Santa (2003)
• Transformers (2007)
• Charlie’s Angels: Full Throttle (2003)

Hvil i fred.

I følge db.no og The Telegraph skal Britney Spears både drepe og strippe i en nyinnspilling av Faster Pussycat! Kill! Kill!

Som stor fan av Tarantino blir jeg noe bekymret… Man jo ikke akkurat si at Britney Spears har gjort det bra på lerretet tidligere, men det er vel bare å håpe på at Quentin Tarantino vet hva han gjør hvis disse ryktene skulle være holdbare.

Britney Spears som blodtørstig massemorder… Ja, ja… Foreløpig får man vel bare unngå å linke dette opp mot hennes tidligere mentale krumspring og om det kan være mer realisme i en slik rolle enn det er ment. Men om ikke annet så kan man jo glede seg til en ny Tarantino-film, noe som alltid er interessant.

Så er det klart for popkorn-action med Angelina Jolie og filmen, Wanted (2008). På forhånd har man hørt rykter om en naken Angelina Jolie i denne filmen, og det stemmer, men du blir nok skuffet om det er en naken Angelina Jolie som trekker deg til kinoen. Skuffet kan du også bli om du håper på en realistisk actionfilm som forholder seg til den virkelige verden, for dette er en film som legger sine premisser i overnaturlige evner og noen naive prinsipper for selve plottet. Men Wanted handler ikke om virkeligheten, dette er en film som i stedet havner i samme kategori som f.eks. Spider-Man, Jumper og X-Men, og med dette som bakgrunn blir Wanted en ganske kul film med overflod av spesialeffekter og fancy stunts. 

Wanted handler kort sagt om en mann/gutt, Wesley Allan Gibson (James McAvoy) som misliker hverdagen og som er uvitende om sin bakgrunn og sine egentlige evner. Livet er kjedelig og forutsigbart og han ønsker seg noe nytt og spennende, og dette ønsket skal bli mer enn oppfylt. Wesley får høre at hans far er drept og blir dermed rekruttert av et brorskap av leiemordere med overmenneskelige evner. Brorskapet skal trene opp Wesley til å hevne drapet på sin far, men må første gjennom en vannvittig opptrening og skolegang som innebærer drap, kampsport og det å lære seg selv å kjenne.

Joda, vi har sett dette plottet mange ganger før og vi kan nesten tenke oss til hvordan det skal ende, men dette er Hollywood og der er det jo ikke så mange nye plott å velge mellom. Hollywood har en tendens til å lage tusenvis av filmer basert på bare en håndfull forskjellige plott, og Wanted er en av disse filmene.

Med James McAvoy i hovedrollen ser vi en klar sammenlikning med Spider-Man, gjennom den gutteaktige og naive protagonisten som får overnaturlige evner og skal bli en macho mann og bekjempe verdens kriminelle. Og Wesley har flere av Spider-mans egenskaper – inkludert en vannvittig reaksjonsevne, så sammenlikningen blir veldig tydelig utover i filmen. Og hvor mange ganger har ikke sett en slik karakter bli lært opp av de eldre og vise mennene, her representert av bl.a. Sloan (Morgan Freeman) som vet og kan så mye mer enn alle andre? Dermed har filmskaperne et problem fra starten av, men dette “sparkler” de over med et fyrverkeri av stunts og spesialeffekter. Og det funker greit nok, for dette er en popkorn-film, det er en actionfilm du skal nyte uten å tenke på psykologiske og intrikate vendinger. Wanted er såkalt eyecandy – popkorn-action.

Det er bilkjøring som ville gjort en hver bil om til skrapjern, men som her er fullt mulig. Det er stunts som ingen mennesker vil kunne utføre og det virker som halve filmen er laget i After Effects eller andre liknende dataprogrammer for filmgrafikk. Og glem vanlige magic bullets som ikke etterlater spor i kroppen eller har andre fantasifulle egenskaper, og andre våpenrelaterte finurligheter fra andre filmer. Her kan skytterne drepe fra flere kilometer unna med noe som bare ser ut som en forvokst, vanlig rifle. Og pistolskudd kan skrus rundt hjørner og andre hindringer – noe vi sikkert kan vente og se motbevist på Mythbusters om ikke så lenge :-) Og filmskaperne har selvfølgelig benyttet seg av manges ønske om å se Angelina Jolie naken, og selvfølgelig har de lekket dette ut til media på forhånd, men tro meg, det er ikke mye du får se av Angelina Jolie. Disse to stillbildene er dekkende for hele sekvensen som er over før du får sagt ”var det alt?”. Om du blunker på feil sted vil du gå glipp av det, så tipset må da være å følge med ca 43 minutter ut i filmen ;-)

Konklusjon: Om alt dette høres ut som ren og negativ kritikk, så er det faktisk ikke det. Filmen er morsom nok hvis man bare legger all fornuft til side i 110 minutter. Wanted er en grei actionfilm med en god porsjon eyecandy og en god besetning med kjente skuespillere. Du har garanter sett det før, men neppe utført på samme måte. Anbefales hvis du elsker spesialeffekter og stunts eller trenger en pause fra de dypt filosofiske dramaene.